Loading...

Det store lille speilet

- en blogg av Hanne Dyrendal

O jul med din glede?

      Kalenderen forteller oss  – 1 måned igjen til jul!      

                     IMG_1176

For noen den aller beste tiden på året.

For noen den tyngste tiden.

For noen stress og mas og tusen ting som skal ordnes.

 

Det er buy cheap cialis online mørkt, kaldt – med fokus på idyllisk familielykke. For mange er heldigvis dette fint. De gleder seg til å samles rundt julebord og juletre. Kanskje er det litt intenst og slitsomt, men innerst inne oppleves det godt. Men for mange blir sorg, konflikter og ensomhet tydelig og påtrengende.

 

IMG_1808

 

Kanskje har du ingen å feire jul med. Kanskje må du feire med noen som har gjort deg vondt. Kanskje har du mistet noen, blitt forlatt eller måttet forlate i året som har gått. Kanskje gruer du deg. Kanskje må du forsone deg med det som ikke ble.

Kanskje – eller faktisk helt sikkert – er ikke førjul- og juletid så idyllisk som magasiner og reklame fremstiller det. Jeg ønsker meg at vi våger å snakke sannere og mer nyansert om livet.

 

IMG_1695

 

Fra en ny vinkel

Ikke noe voldsomt dypsindig refleksjon her i gården i dag. Forkjøla for 2. gang på tre uker – blæh! Blir vel ferdig med det før jul, da?? 🙂

Men en liten oppfordring tenkte jeg å komme med. En liten oppfordring, som kanskje kan gjøre en liten forskjell. Iallfall noen ganger.

På mitt hjemmekontor har jeg skråtak, med takvinduer. De slipper inn lys, lager koselig lyd når det regner og gjør det ganske mørkt når det legger seg snø der. Her om dagen åpnet jeg vinduet og kikket ut. Ikke at det var spesielt originalt eller uvanlig, da. Men det litt uvanlige var at jeg kikket i en annen retning. Og der var det sannelig så fint å se. Jeg så ikke noe helt nytt naturligvis. Jeg så den samme skogen som jeg er så glad for å bo ved. Men jeg så det fra en litt annen vinkel!

 

IMG_0799

Slik ser verden ut gjennom takvinduet mitt fra en ny vinkel

 

Og det fikk meg altså til å tenke noe så enkelt som at det av og til er lurt å se ting fra en ny vinkel! Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på å se i en annen retning ut av vinduet. Men å prøve å se livet eller en liten sak fra en annen vinkel. Se ting litt på nytt, prøve å fokusere fra en annen vinkel. Ikke noe sånn voldsom «tenk positivt»-omveltning. Men kanskje av og til prøve å se ting på nytt.

Er det noe i det tror dere?

 

IMG_0775

Tørkede (eller visne??) roser kan også være vakkert

 

Mamma – hvor lenge er det til jeg blir 5 år?

Spørsmålet kom fra min datter, kun få uker etter at hun hadde feiret 4 årsdagen! Jeg forsøkte å forklare at det nesten er et helt år til. Ved hjelp av fingrene mine listet jeg opp navnene på alle månedene vi skulle gjennom før hun igjen kan feire bursdag. Hun så storøyd og forundret på meg. Skjønte nok ikke mitt mer eller mindre pedagogiske forsøk på forklaring. Men oppfattet iallfall budskapet om at det er fryktelig lenge før det blir 5 lys på kaka.

 

IMG_0756

 

Veldig rart dette. Så snart barna blir store nok til å ha et bevisst forhold til egen bursdag, kommer lengselen etter å bli større. Delvis handler det nok om gleden ved å feire bursdag – få gaver og masse oppmerksomhet. Men enda mer handler det om å bli større – klare mer – begynne med noe – eller slutte med noe. Starte på skolen – slutte på skolen – ta lappen.

Denne lengselen varer en god del år, for så å snu! Plutselig slutter vi å hige etter å bli eldre – det blir viktigere å se ung ut, stas dersom noen tror vi er yngre enn vi er. Iallfall er det slik for den kvinnelige del av befolkningen. Og betydningen av dette blir stadig holdt opp for oss via reklame, media, bøker og kurs. F.eks. har det nylig vært en quiz på facebook om alder. Felles for de av mine venner som delte dette er at alle fikk betydelig lavere aldersforslag enn de er i virkeligheten. Selvsagt er ikke dette noen vitenskapelig test, men likevel… Jeg tok også testen, og fikk et tall betydelig mer enn jeg er!! Nå pleier ikke jeg å dele så mye sånt på facebook, og i dette tilfellet var det helt utelukket! Men nå har på en måte delt det litt likevel da, he he…

Tid og alder er iallfall aldri uvesentlig for oss. Men vi har visst litt vanskelig for å godta de faktorene vi ikke kan kontrollere. Sikkert flere enn meg som kjenner utfordringen i å godta livets prosesser og være tilstede i nuet.

 

   IMG_0752                IMG_0757

Bildene  er tatt med få minutters mellomrom, men noen tviholder visst på sommertid 🙂

Halloween og en cello

halloween

 

Åres halloweenfeiring forløp stille her i huset. Barna er for små til å ha noe forhold til godteriinnsamlingen, og ingen småskumle barn ringte på døra heller. Det er jo litt uheldig da, siden det nå ligger flere godteposer i skapet og roper om å bli spist opp, he he…

Men selv om de uspiste godteposene er det eneste som minner om halloween hos oss, er skikken iallfall kommet for å bli, godt hjulpet av handelstanden. Eller kanskje rett og slett på grunn av handelstanden! Da jeg for mange år siden tok kristendom grunnfag, husker jeg læreren mente at Halloween aldri kom til å slå an i Norge, siden vi manglet grunnfortellingen. Altså siden vi ikke har tradisjon for det, skulle det ikke slå an. Der undervurderte han de kommersielle kreftene totalt, gitt.

For ni år siden studerte jeg i Dublin. Der har Halloweenfeiring en helt annen tradisjon og forankring. På kvelden var «alle» ute på byen og feiret – det fleste med kostymer.

 

 

 

47

 

 

På søndagskveldene sender NRK for tiden en serie om døden. I går handlet det blant annet om ulike begravelsestradisjoner i ulike kulturer. De ulike tradisjonene gjenspeiler hva en tenker om et evt. liv etter døden. Det er mange forskjellige måter å se det på, men uansett har alle noen tanker om det.

Jeg kom til å tenke på en film jeg så på kino for en del år siden «Okuribito». Det er en japansk film, som på norsk har fått tittelen «Avganger». Filmen handler om en ung cellist som plutselig står uten arbeid. Han velger å flytte tilbake til stedet der han er vokst opp, og får jobb i noe han tror er et reisebyrå, men som viser seg å være et profesjonelt begravelsesbyrå! Jobben hans blir å klargjøre avdøde for den siste reisen. Det er en vakker film. En film om døden, men mest en film om livet. Det er en film og skam, respekt og forsoning. Absolutt en film verdt å se. Anbefales , anbefales!

 

IMG_0740