Loading...

Det store lille speilet

- en blogg av Hanne Dyrendal

Sjur Isaksen – glimt fra Stortingsprestens hverdag

Stortingsprest Sjur Isaksen er gjest hos meg her på bloggen i dag. Han gir oss et glimt fra en litt annerledes prestetjeneste.

 

Hjemme

 

På et lite bord ved inngangsdøra til det vakre lille kapellet, ligger to stabler med salmebøker. Klokka er 09.29 og rommet er tomt, mens jeg står tålmodig og venter. To minutter seinere er alle salmebøkene delt ut, jeg har håndhilst på et tjuetalls mennesker og beveget meg fram foran forsamlingen: «Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus!»

Midt i hovedstadens hjerte, i kjelleren under Stortinget, samles mennesker til Ord for dagen, hver onsdag morgen. Midt i en til tider svært hektisk og krevende arbeidsdag, bevilger stortingsrepresentanter, rådgivere og andre ansatte seg et pusterom. Rammene er klare: Salmesang, skriftlesning, andakt, bønn og lystenning og velsignelse. Alt må være over før det ringes inn til spørretime i stortingssalen. Når alle har forlatt rommet, står jeg tankefull igjen: Dette er et rart sted å være prest, men det gir mening!

Hvorfor holder Norges nasjonalforsamling seg med en egen kirkelig betjening? En stor og viktig bedrift prioriterer å gi sine folkevalgte og ansatte gode støttefunksjoner, slik at helse, trivsel og mening kan finnes i hverdagene. Å være prest på Stortinget er å være prest for vanlige mennesker. Og vanlige mennesker har åndelige og eksistensielle behov. Å komme disse behovene i møte er en liten men klok investering.

Derfor står jeg der neste onsdag også, med salmebøkene klare. Og jeg er ganske sikker på at kapellet fylles opp på nytt og slett ikke av de samme som sist. Resten av dagen lurer jeg på om det er noen i dette huset som kunne ønske seg en samtale med presten og som våger å be om det. Og det er det.

 

Vennlig hilsen

Sjur Isaksen

Stortingsprest

Slik tenkjer du no

For en del år siden sto jeg foran et viktig valg. Et valg med mange påvirkningsfaktorer og det var ikke lett å sortere. Godt og verdifullt var det da å ha en god venninne å snakke med og søke råd hos.

En av de viktige tingene hun sa var «Slik tenkjer du no!» Med årene har dette blitt et litt humoristisk munnhell oss i mellom, men det ligger mye klokskap i det.

 

IMG_1331

 

Hvordan en vurderer og tenker om en sak vil ofte endre seg når tiden får virke, og en ser flere og flere elementer og sammenhenger. I starten ser en sannsynligvis ting på en annen måte enn når en har fått mulighet for å gjennomarbeide det en stund. Derfor er det fornuftig å tenke ting igjennom og la tida rett og slett få virke. Ikke ta avgjørelser midt i en kritisk periode.

Derfor – ta en samtale med enn venn eller en profesjonell. For «slik tenkjer du no», men ikke nødvendigvis om en måned eller to.

 

IMG_1330

 

Bedre fet enn lat

Dette har vært budskapet i noen nyhetssaker de siste dagene. En slags motreaksjon kanskje? Hvert eneste år i januar dukker det opp nye og gamle kampanjer for diverse slankeprodukter. Et nytt og bedre liv bør angivelig gå hånd i hånd med en slank kropp.

Men det er altså slått fast at det aller verste er å være lat.

Altså er følgende valg:

 

IMG_1294

Ut på tur – ikke så nøye med valg av turmat

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

bedre enn dette:

IMG_1293

5 om dagen er viktig og sofaen er bestevennen

 

– iallfall hvis jeg skal tabloidisere budskapet.

For noen år siden hadde jeg mye kontakt med en klok mann som ofte sa: «må det være et enten – eller?». Et betimelig spørsmål også i helsedebatten. Sannheten ligger nok ofte et sted i mellom. Så jeg tror nok jeg heller satser på en slags balanse i retning av «litt av alt» (også kanskje litt mer grønnsaker og mosjon da… men nå er det helg!!)

Hva tenker dere?

Je suis Charlie …. eller??

Året 2015 har fått en vond start i Europa etter at 12 mennesker ble henrettet i satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris. Ytringsfriheten settes igjen på dagsorden. Det tas til orde for at vi må kunne si og skrive hva vi vil. Tusener stiller seg bak slagordet «Je suis Charlie». Et slagord som over natten blir uttrykk for ytringsfrihet og fri tale og presse. Ingenting – absolutt ingenting – rettferdiggjør drapene i Paris.

 

Je_suis_Charlie_svg

 

Høsten 2014 var mediene i Norge mye preget av mobbing. Vil ble med inn i familier til barn som er blitt mobbet, mange så grovt og så lenge at de til slutt ikke orket livet. Vi har også fått høre fra tidligere mobbere som har vitnet om samvittighetskvaler i etterkant og et samfunn som ikke så dem og gav dem den hjelpen de trengte. Spalte opp og spalte ned har det blitt diskutert hva vi kan gjøre for å forhindre mobbing. Ingenting – absolutt ingenting – rettferdiggjør mobbing og krenkelser av et annet menneske.

 

images

 

Så hvorfor skriver jeg om disse to mediesakene i samme blogginnlegg? Som en borger i Vesten, født og oppvokst i Norge, er ytringsfrihet en grunnleggende verdi også for meg. Men ytringsfriheten kan aldri praktiseres løsrevet fra respekt og empati. Se for deg Nina og Ellen som dag ut og dag inn ser det som sin rett og fortelle Julie at hun er stygg, feit, dum, ubrukelig og bare sitter hjemme og leser Bibelen. Ingen vil argumentere for Nina og Ellens rett til ytringsfrihet i denne situasjonen. Ingen vil forsvare Ellen og Nina sin rett til å holde på sånn.

Det er selvsagt ingen fullgod sammenligning mellom jentene i skolegården og satiremagasinet i Paris. Men likevel – hvor går grensen mellom den krenkelsen vi alle vil bekjempe og den satiren og kommentarene vi alle vil ha? Finnes det ulike regler for ulike situasjoner? Eller er det noe som er lov å si og mene og noe annet ikke? Det går en fin linje mellom samfunnsmessig kritikk og humor på den ene siden og krenkelser og unødvendige kommentarer på den andre. Debatt og engasjement blir dessverre så altfor fort svart/hvitt.

Ingenting rettferdiggjør drapene i Paris. Men ingenting rettferdiggjør heller krenkelser.

 

IMG_1202

Grensen mellom humor og krenkelser kan noen ganger være like skjør som en såpeboble

 

 

Speilbilde og selvbilde

Hei alle lesere, gamle og nye. Da er jeg tilbake igjen og et helt, blankt, nytt bloggår har startet!

Er det noe dere har lyst til at jeg skal skrive om? Så ikke nøl med å melde fra i kommentarfeltet under her eller på post@hannedyrendal.no

Min start på det nye året er eksamenslesing til arbeids- og lederpsykologi. Viktig og spennende fag, selv om jeg kan tenke meg morsommere aktiviteter enn eksamen…

 

IMG_1260

 

I dagens leseøkt stanset jeg opp ved en setning i boka: «Jeg speiler min egen personlighet i andre menneskers reaksjon på meg». Altså formes vi og vårt selvbilde i møte med andre mennesker. På godt og vondt. Vi kan bli speilet på den vi er, eller vi kan gjentatte ganger bli speilet på den andre tror vi er. Andre mennesker ser og vurderer med sine briller, sin bagasje og erfaring. Til slutt vil vi tro vi er slik som de reaksjonene vi får. Noen ganger stemmer det med den vi innerst inne er. Andre ganger gir reaksjonene falske og negative bilder. Ikke alle har en klok ugle i speilet.

 

IMG_1259

 

Et objektivt riktig selvbilde finnes ikke. Vi blir alltid noe i møte med andre. Og våre reaksjoner er et speil for andre mennesker. Spennende og skremmende. Det er verken noe mål eller mulighet å tilstrebe et objektivt, sant selvbilde. Men det er et mål å bli den mest autentiske utgaven av seg selv. Og heldigvis er det mulig å endre oppfatninger av seg selv ved å bli speilet på nytt. Dette er jo en av grunnene til at jeg jobber med det jeg gjør 🙂

Ønsker dere et godt, sant år!