Loading...

Det store lille speilet

- en blogg av Hanne Dyrendal

Er du god på å vente?

Å vente er noe vi alle har opplevd. Venting kan være alt fra kø i butikken til spenningen ved et eksamensresultat og svar på en prøve hos legen. Jo viktigere saken er, jo vanskeligere kan ventingen være. Jeg må iallfall innrømme at venting ikke er min sterkeste side. Det kreves nemlig en god porsjon tålmodighet har jeg forstått…

 

IMG_1501

Vente på en viktig beskjed

 

 

IMG_0970

Vente på å bli stor nok til å åpne døra selv

 

Muligens er det derfor jeg ikke er så veldig glad i hagearbeid heller. Det tar jo så lang tid fra en sår et frø til det kommer blomst opp av jorda. Og sånn er det jo også om en tenker vekstprosess i litt mer overført betydning. Det kan ta lang tid, veldig lang tid, fra en tar et initiativ til det gir resultater. Langsiktig tenkning er jeg blitt fortalt at det handler om… Akk, så vanskelig.

Sms har bidratt til at jeg er blitt vant til å få raske svar på henvendelser. Og resultatet er at hvis det tar tid før mottakeren svarer, blir jeg rastløs og litt motløs. Av en eller annen grunn oppleves det mer logisk at et JA kommer raskere enn et NEI.

 

IMG_1502

 

Ventetid kan også stjele mye energi selv om en på sett og vis ikke gjør noe. Ofte er det lettere å fokusere på det en venter på og frustrasjonen over å vente enn å benytte tiden til å gjøre noe annet. Her er jeg ved et annet nøkkelord, som er fokus, men det får være tema en annen gang.

For tiden venter jeg på en del avgjørelser og kjenner denne ventetids-frustrasjonen godt på kroppen. Så hvis du lurer på om jeg har noen gode løsninger på fenomenet venting, må jeg skuffe deg dessverre.

Men jeg skulle gjerne høre hva du gjør for å håndtere venting?

 

IMG_2647

Har så smått begynt å vente på våren

 

 

Brevskriving

Driver du noen gang med god gammeldags brevskriving? Sånn for hånd mener jeg? Når jeg tenker etter, husker jeg faktisk ikke sist jeg skrev et personlig brev og sendte i posten.

 

IMG_1381

 

 

 

Det blir stort sett sms, facebook eller e-post på meg og kanskje for deg også. Det går jo kjapt, er praktisk talt gratis og er en fin måte å holde kontakten med både gamle og nye venner og familie.

Likevel – det er noe fint med disse håndskrevne brevene, hvor en tar seg mer tid. Det blir mer personlig.

 

Selv kjenner jeg stadig på behovet for å leve litt langsommere, ikke rase i størst mulig fart gjennom livet. Men du verden så vanskelig det er, når hverdagen og alle pliktene stadig puster meg i nakken.

Men kanskje et lite, personlig brev av og til kunne være en ide? En fin liten måte å stoppe opp på? Å skrive ned tanker kan være en god hjelp for å bearbeide av ting i livet. Å skrive et brev eller et kort kan på samme måte være en god måte å ta seg tid til litt ettertanke og fokusere på noe positivt, noe en er takknemlig for.

 

Jeg liker godt å pusle med ulike former for papirhobby, deriblant lage kort. Kanskje et kort finner veien til en postkasse en dag? Hvem vil ha?

 

IMG_1436

Dette kortet kan finne veien til en postkasse nær deg…

 

Transcendente hender

Som en kommentar til forrige ukes innlegg av Leif Gunnar Engedal, legger jeg i dag ut et dikt jeg skrev for en del år siden.

Hvis noen har lyst til å lese flere dikt, har jeg en diktsamling for salg. Ta kontakt på post@hannedyrendal.no

 

 

De transcendente hendene

ble virkelig en gang

og for noen år kunne vi lære og forstå

hva hendene kunne utrette

 

De transcendente hendene

ble virkelige en dag

i noen minutter kunne jeg lære og forstå

hva hender kunne utrette

 

Takk for hendene dine

som utrettet det gode

og igjen lot meg lære og forstå

hva virkeliggjorte, transcendente hender er

 

Leif Gunnar Engedal: Hendene og berøringen

I dag er jeg også så heldig å ha besøk på bloggen. Gjesten min er Leif Gunnar Engedal, en legende innen sjelesorg, teologi og religionspsykologi med nasjonal og internasjonal karriere. Les hans kloke ord om hendene og berøringen.

 

mfansatt

Leif Gunnar Engedal. Bildet er hentet fra www.mf.no

 

En hånd kan være så mangt. Den kan være åpen, utstrakt, givende. En varsom berøring. Omsorgen fra en venn. Kjærtegnet mellom to elskende. En mors eller fars hånd om det lille barnets liv. Varsomme hender som steller den syke.

Det er livgivende berøringer. En del av det daglige brød. Vi kan vanskelig greie oss uten. Hendene og huden og berøringen er en del av vårt livsgrunnlag. De gir næring til kroppen og vitalitet til sjelen.

Samtidig vet vi at hender kan romme mange virkeligheter. De merkes av livet. De bærer savn og lidelse. De kjenner spor av krise og konflikt. Hånden søker ikke alltid det gode. Den kan bli bærer av ondskap og ødeleggelse og isnende kald likegyldighet.

Da lukkes hånden. En knyttet neve. Kanskje et brutalt slag. En ødeleggende krenkelse av kroppens og sjelens grenser. Eller den trekkes tilbake i ødeleggende avvisning. Fravær av berøring. Likegyldighet og svik. En knyttet neve skaper ingen fred. En avvisende hånd bygger ingen broer.

…………….

Jeg ser på mine egne hender. Lytter etter hendenes tause tale. Hva skal de si i dag? Åpne seg mot verden eller lukke seg om seg selv? Bygge broer av forsoning der skjøre bånd er brutt? Sårbare åpne relasjoner er det sterkeste bindemiddel verden kjenner. Uten hender som holder går livet tapt.

Har Gud hender? Hva hadde han sett som skrev disse ordene og ga oss dette bildet: Mine tider er i din hånd (Sal 31). Som når et lite barn griper tak i fars store neve. Trofasthet og fortrolighet hinsides ord. En livgivende berøring der hånd møter hånd.

Leif Gunnar Engedal

 

heart of Jesus Christ without the hands

En krigsskadet statue av Jesus der hendene mangler. Innskrift på sokkelen: «Dere er mine hender»