Loading...

Det store lille speilet

- en blogg av Hanne Dyrendal

Kontraster

Den siste tiden har vært full av kontraster. Ikke nødvendigvis av personlig art for meg, men likevel som en deltaker. Det har vært mye jobbing og mye skriving på meg siden sist, og dessverre litt liten tid til blogging.

I forrige blogginnlegg skrev jeg om en som var like ved dødens grense. Ikke lenger etter at innlegget var postet, sovnet han stille inn. Alt er ugjenkallelig forbi, men mange gode minner lever videre. Og så langt ser det ut til at hun som nå er alene, klarer å tilpasse seg en ny tilværelse.

hjerte

 

Sommerens jobbing skyldes hovedsakelig at jeg for første gang får være prestevikar her jeg bor. Det er allerede en god del år siden jeg faktisk var ferdig med teologistudiene, men først nå beveger jeg meg altså inn i en prestetjeneste. Først som vikar litt «her og der» rundt om i kommunen min, og etter sommerferien på litt mer permanent basis i en annen kommune.

Og en sånn tjeneste viser absolutt livets kontraster og ytterpunkter, liv og død – som for en prest betyr dåp og gravferd. Begge deler er meningsfulle og gode oppgaver, men for meg har gravferdene satt de dypeste spor. Det å kastes inn i andre menneskers sorg, og få lov til å gå en bitte bitte liten del av veien sammen med dem er stort. De etterlatte er opptatt av at begravelsesdagen skal bli en verdig og god avslutning. Og det fyller meg med stor ydmykhet når helt ukjente mennesker gir meg denne tillitten til å være med å lage et punktum for et liv.

Og samtidig blir det også så kontrastfylt for meg. For når jeg har gjort min jobb og går til nye oppgaver, sitter det andre mennesker igjen som langt fra er ferdig med den jobben det er å sørge.

 

rose

 

Jeg har et ønske for meg selv og dere: Ta vare på de vi er glade i. Ta oss tid til å verdsette hva vi har mens vi har det.