Loading...

Det store lille speilet

- en blogg av Hanne Dyrendal

Paradisvandringer

Jeg liker å gå på kunstutstillinger, og spesielt utstillinger som innbyr til å ta og føle på, gå rundt, betrakte fra forskjellige vinkler. Forrige uke fikk jeg med meg en spennende utstilling i Frogner kirke i Lier – Paradisvandringer av Tollef Thorsnes (vil du vite mer om kunstneren finner du hjemmesiden hans HER ).

IMG_3139

Utstillingen kunne forstås på mange plan, både reiser i konkret og overført betydning. Vandring fra krybbe til grav med det mest nødvendige: tannbørste og pass, og indre vandringer eller livets vandringer i mer overført betydning.

Thorsnes hadde benyttet kraftige trestokker som hadde ligget ute i vind og vær og sprukket på naturlig vis. Deretter hadde han brukt disse som illustrasjon på reisekister, med innlagte symboler.

IMG_3132

Trestokkene minnet både om reisekister slik folk benyttet i gamle dager og samtidig en påminnelse om at vi reiser først og fremst med oss selv. Med vårt eget liv som utsettes for vær og vind, men som består med sprekker og tilsynelatende feil. Innimellom reisekistene lå det store frøkapsler – det vi trenger for å komme videre på reisen vår og de spor vi legger igjen.

På sidene kirkerommet var det fendere, bøyer og pullere, alle med innlagte barnetegninger. Med kister i midtgangen og fendere på siden nettopp i kirkerommets «skip», kjente jeg helt fysisk at jeg var om bord på et skip. Det var rett og slett som om hele rommet duvet litt fra side til side.

IMG_3130

Barnetegningene er laget av kunstnerens egen datter. De er et sterkt symbol på å bevare det barnlige livet ut, om barnets verdi og om betydningen av det enkle. Det umiddelbare og impulsive som vi finner mer av hos barn. Barna er ikke så opptatt av det perfekte, det mulige eller det riktige. Her kan kaninen sveve med ballonger.

IMG_3133

Med plassering av kunstverket i et kirkerom er det umulig for meg å ikke gi det en kristen fortolkning. På den siste kisten sto det «reservert for kapteinen». Det kan være oss selv, eller det kan være Gud – den vi ønsker skal styre skuta vår.

IMG_3135

Inni alterringer var det en bøye med tegning av Kristus – den jeg ønsker å fortøye livet mitt til, slik at jeg makter livsreisen som begynner nederst med en tannbørste og et pass og ender ved muligheten for fortøyning ved ham som gav oss livets mulighet.

IMG_3136

IMG_3137

Om ugler og assosiasjoner

Kan man få noe ut av å skrive om det som faller ned i hodet? Ja, kanskje ikke så dumt. Se bare på Askepott i den tsjekkiske filmen mange av oss elsker å se på TV hver eneste julaften. Tro nøtter falt ned i hodet på kusken da han var på vei hjem fra byen med kjolestoffer til stemoren og stesøsteren. Men i Askepotts eie ble nøttene forvandlet til fantastiske klær. Riktignok ved hjelp av en ugle da..

Ugler, ja. Ugler skal jo etter sigende være så kloke. Det er iallfall slik de fremstilles i litteraturen. Tenk bare på Uglen hos Ole Brumm i Hundremeterskogen. Litt underlig er det da at vi også har uttrykket Burugle. Det kom inni språket vår på 1950-tallet som et nedsettende slangord om en kvinne.

Men burugle er vel antakeligvis en ugle som sitter i bur. Så da kan det vel tolkes slik at en kvinne er klok, men om hun blir puttet i bur blir det mistrivsel og masing. For å leve mest mulig autentisk er det best å leve mest mulig fritt, både for kvinner og menn.

Se der ja – sånn kan det gå når en blogger om det som faller ned i hodet 🙂

 

IMG_3300

Akkurat denne uglen er laget av en klok kvinne – nemlig min egen svigermor!