Loading...

Det store lille speilet

- en blogg av Hanne Dyrendal

FISKENE SYNGER

Visste du at fiskene synger? Jeg fant det ut for få dager siden. Og neida, jeg har ikke dykket ned i Oslofjorden og hørt vakker sang fra havet. Men jeg leste litt om fiskene i magasinet Strek her om dagen.

 

Fiskene lager altså masse forskjellige lyder. Kanskje ikke akkurat det vi vanligvis forbinder med sang, men iallfall litt i nærheten. Om du vil høre fiskesangen, finner du noen lydklipp HER

Det er gjort studier av dette flere steder i verden, også på norskekysten. Lyden fra skreien var så øredøvende at det forstyrret signalene fra sonarene. Fiskene synger når de skal gyte, markere revir, varsle fare, og lyden går langt og raskt i vann. Og det er svømmeblæren som er fiskenes resonanskasse. En hunntorsk som skal finne seg en partner i gytetiden, lytter etter lydene fra hanntorskene for å finne en type som matcher henne i størrelse.

Ja sånne nyoppdagelser kan en også fundere på i prestetjenesten 🙂  For skaperverket er spennende. Det har stadig vekk ny kunnskap å by på.

Men, fiskesangen er også sårbar. Fiskene synger for å bli hørt. De lager lyd for å kommunisere med hverandre. De trenger å nå fram til hverandre. Trenger at budskapene når dit de var tenkt. Og dette er ikke alltid så enkelt. For også nedi havdypene er det lydforurensninger. Så masse andre lyder at det forstyrrer den livsviktige kommunikasjonen fiskene imellom.

Og sånn kan det  være med oss mennesker også. Vi bombarderes med så mange lydinntrykk at vi tilslutt ikke hører noen ting. Vi er avhengige av en stillhet for å kunne høre lyder. Og stillheten er truet. Evnen til bare å sitte stille uten å aktiveres med lys eller bilde, er på vikende front. Selvsagt skal vi ikke ha det helt stille rundt oss til enhver tid. Men vi trenger stillhet og ro for å høre de tingene som ikke roper så høyt. De sakene som er viktige, essensielle, eller trenger ekstra tid og oppmerksomhet.

Både du og jeg og fiskene trenger mer stillhet. Fiskene er avhengig av at vi mennesker legger til rette for dem. Vi er kanskje mer avhengig av at vi selv legger til rette for litt mer stillhet for ytre stimuli.

Ha en fin, litt mer stillferdig forsommertid!

Presteliv

Jeg er godt i gang med måned nr. 2 av min sogneprest-tilværelse og fortsettelse frister så absolutt 🙂

Oppgavene er mange og varierte. I løpet av de første ukene har vært med på mye forskjellig. Jeg nevner i fleng: familiegudstjeneste med barnekor, skjærtorsdagsgudstjeneste med meditativ kveldsmåltid, konfirmantsamlinger, samtaler med brudepar. Jeg har døpt barn og begravet eldre. Og så masse møter da selvsagt, for alt må jo planlegges 🙂

 

Og fine pauser hvor den eneste lyden er en fiskemåke som plasker i vannet. Og de rolige dønningene etter et skip langt ute.

Men det beste og også til tider mest krevende ved jobben er menneskemøtene. Fine samtaler med folk, i glede og i sorg. Det kan være tungt og kreve masse energi. Men det oppleves så meningsfullt at det er verdt hver lille energibit!

Det er sikkert ikke alle som kunne tenke seg å være prest. Men jeg vil nå likevel reklamere for jobben min! En av de beste jobber i verden, spør du meg.

Og så jobber jeg i et nydelig sogn da. Og naturens betydning i jobbe skal man slett ikke kimse av 🙂

Synestesi – et ukjent fenomen?

Øynene våre er et fascinerende organ. Ja, egentlig er hele kroppen fascinerende da, men i dag var det akkurat øynene jeg tenkte på.

Hver kveld før jeg skal legge meg, lister jeg meg inn på rommet til minstemann for å se at alt er i orden der. Og der i rommet er det mørkt. Lyset kan jeg naturligvis ikke sette på for da vil han våkne, så hva gjør jeg? Jo, jeg står der i mørket og erfarer kveld etter kveld at øynene venner seg til mørket. Fra at alt er svart der inne i rommet, blir konturene stadig tydeligere og både mønsteret i teppet og lekene trer fram.

Gradvis utvider pupillene seg slik at de utnytter det bittelille lyset som er der inne i rommet til å kunne se best mulig. Selv om jeg vet at det vil skje, blir jeg litt fascinert av øyets tilpasningsevne hver gang.

 

IMG_2745

 

Mens jeg googlet litt rundt om øyet, kom jeg over et annet spennende fenomen som kalles synestesi. Det er et fenomen der sansene er mikset. For eksempel er  det noen som kan smake ord, som opplever at ulike lyder eller bokstaver har egne farger, eller som ser ukedager eller måneder med spesifikke tredimensjonale plasseringer.  Personer som har synestetiske opplevelser har gjerne hatt disse så lenge de kan huske, og opplevelsene er forbausende konsistente over tid. Dette har vært kjent i legevitenskapen i ca. 300 år, men gått i glemmeboken. De siste 10 årene har fenomenet blitt mye studert. Og man vet nå en del om både genetiske forhold og strukturer i hjernen som ligger grunn for synestesi.

Det finnes ulike former for slik synestesi:

  • at bokstaver og tall har spesifikke farger
  • at tall, ukedager og måneder er ordnet i to-eller tredimensjonale mønstre
  • at en ser farger når en hører musikk
  • at ord og tall en tenker på eller sier beveger seg bortover som en rulletekst
  • at ord, lyder eller berøring er assosiert med smak
IMG_2450
En ting er iallfall sikkert, hjernen vår er utrolig spennende!
Hvor mange som har synestesi er man visst usikker på, men det kan se ut som det er flere enn en trodde før. Og da lurer jeg på hvordan det er med deg? Har du noen form for synestesi?

 

Musikk og språk

Her om dagen hadde jeg en prat med en tidligere kollega og god venn. Samtalen var for det meste jobbrelatert, men vi kom også inn på musikk og musikkens betydning for å få hjernen over på et hvilespor. Dette burde jo ikke akkurat være helt ukjent for meg da, som har drevet med musikk på en eller annen måte siden jeg var bitteliten, og attpåtil er gift med en yrkesmusiker.

Likevel – det ble en nyttig og fin påminning.

 

IMG_2550

 

Musikk er også språk, men musikk kommuniserer ofte til den intuitive delen av oss, og kan dermed representere en motpol til ordene vi omgir oss med hele tiden. Musikk kan virke både avslappende og stimulere til aktivitet.

Helgen gav meg anledning til en 3-4 timers alenetid i bil. Radiodekningen var temmelig dårlig innimellom, så jeg benyttet anledningen til å sette på en CD jeg ikke har lyttet til på lenge. Og du verden så deilig og inspirerende det var! Jeg hadde nesten glemt denne kilden til avkopling og kreativitet.

Så herved en oppfordring til meg selv og til dere – bruk musikken!!

 

IMG_2560

På tide at dette gamle stereoanlegget får komme til heder og verdighet igjen

 

 

 

IMG_2554

Også i interiør kan musikk benyttes

 

 

 

 

Motivasjon

I går kom jeg over noen gamle notater om motivasjon fra en forelesning jeg hørte på for en del år tilbake. Her var det ett og annet å ta med seg, så jeg ville gjerne dele med dere også.

Jeg vet jo at å endre vaner handler om å forandre seg. Men jeg har faktisk ikke tenkt så mye over at det dermed kan avstedkomme en stor eller liten identitetskrise! Jeg må nok utfordre mitt eget syn på selv på enkelte ting for å få til endringer.

Motivasjon består av tre viktige faktorer:

  • Mål
  • Følelser
  • Troen på mestring

Summen av disse tre faktorene utgjør graden av motivasjon. Dersom vi merker at vi ikke er motivert, kan det være lurt å analysere disse tre faktorene for å se hvem av dem det er lite av eller som eventuelt mangler helt. Min erfaring er iallfall at disse faktorene kan variere veldig avhengig av hva jeg ønsker å endre eller oppnå. Visstnok er det slik at 60 % av våre intensjoner gjennomfører vi aldri. Ja, ja… Men det positive er jo da at det faktisk er 40 % intensjoner igjen!

Og til slutt:

  • Motivasjon er en ferskvare
  • Motivasjon er egenomsorg

 

God helg alle lesere!

 

IMG_2469

 

Ehm – min motivasjon for å øke treningsfrekvensen min i mars, var muligheten for å få et påskeegg av treningssenteret!! Ja, ja… Det har virket, men må vel sies å være av svært kortsiktig endringsvariant 🙂

Bedre fet enn lat

Dette har vært budskapet i noen nyhetssaker de siste dagene. En slags motreaksjon kanskje? Hvert eneste år i januar dukker det opp nye og gamle kampanjer for diverse slankeprodukter. Et nytt og bedre liv bør angivelig gå hånd i hånd med en slank kropp.

Men det er altså slått fast at det aller verste er å være lat.

Altså er følgende valg:

 

IMG_1294

Ut på tur – ikke så nøye med valg av turmat

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

bedre enn dette:

IMG_1293

5 om dagen er viktig og sofaen er bestevennen

 

– iallfall hvis jeg skal tabloidisere budskapet.

For noen år siden hadde jeg mye kontakt med en klok mann som ofte sa: «må det være et enten – eller?». Et betimelig spørsmål også i helsedebatten. Sannheten ligger nok ofte et sted i mellom. Så jeg tror nok jeg heller satser på en slags balanse i retning av «litt av alt» (også kanskje litt mer grønnsaker og mosjon da… men nå er det helg!!)

Hva tenker dere?

Salmeboka minutt for minutt

IMG_0905        Salmeboka minutt for minutt var helgas store snakkis. Iallfall om jeg skal dømme etter nyhetsfeeden min på facebook.

Nå kan det riktignok hende at jeg har over gjennomsnittet mange salmeglade venner, da… Uansett sakte-TV har visst kommet for å bli. Først var det bergensbanen, så Hurtigruta og nå salmeboka.

Et prisverdig tiltak, et imponerende prosjekt som virker til å ha gått helt etter planen. Og det har til og med vakt oppsikt utenfor landets grenser. Kanskje vi ikke er så stresset likevel, da.  Men at vi faktisk har tid til å se på salmesending på TV en helg. Det er god trening i å gå litt sakte, ikke bare switche fra program til program eller stadig hige etter ny underholdning.

Mange av salmetekstene er svært slitesterke. De setter ord på erfaringer som det kan være vanskelig å finne ord for. Slik kan salmer gi hjelp i samtaler om ting som er vanskelig. Gi hjelp ved å finne et språk som kan være vanskelig å finne. Og mange melodier er med på å understreke tekstene på en god måte.

IMG_0037

Men når en får det presentert salmene slik etter hverandre, slår det meg at det blir veldig mye likt. Ja, jeg fikk med meg at det var både innslag fra taize og en melodi med litt mer afrikanske rytmer. «Jeg folder mine hender små» fikk vi også høre med samisk språk og rytme. Heldigvis!

Likevel sitter jeg igjen med spørsmålet om det kan være nødvendig at så mange salmer synges og spilles på samme rytme, og med lite variasjon vers etter vers. Jeg er overbevist om at større variasjon er mulig. Etter min mening ville det berike salmeskatten og gjøre den tilgjengelig for enda flere.

Så jeg roper et rungende JA til større mangfold, mer variasjon, både mer glede og mer tyngde – ja også litt mer dans, da 🙂

Fra en ny vinkel

Ikke noe voldsomt dypsindig refleksjon her i gården i dag. Forkjøla for 2. gang på tre uker – blæh! Blir vel ferdig med det før jul, da?? 🙂

Men en liten oppfordring tenkte jeg å komme med. En liten oppfordring, som kanskje kan gjøre en liten forskjell. Iallfall noen ganger.

På mitt hjemmekontor har jeg skråtak, med takvinduer. De slipper inn lys, lager koselig lyd når det regner og gjør det ganske mørkt når det legger seg snø der. Her om dagen åpnet jeg vinduet og kikket ut. Ikke at det var spesielt originalt eller uvanlig, da. Men det litt uvanlige var at jeg kikket i en annen retning. Og der var det sannelig så fint å se. Jeg så ikke noe helt nytt naturligvis. Jeg så den samme skogen som jeg er så glad for å bo ved. Men jeg så det fra en litt annen vinkel!

 

IMG_0799

Slik ser verden ut gjennom takvinduet mitt fra en ny vinkel

 

Og det fikk meg altså til å tenke noe så enkelt som at det av og til er lurt å se ting fra en ny vinkel! Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på å se i en annen retning ut av vinduet. Men å prøve å se livet eller en liten sak fra en annen vinkel. Se ting litt på nytt, prøve å fokusere fra en annen vinkel. Ikke noe sånn voldsom «tenk positivt»-omveltning. Men kanskje av og til prøve å se ting på nytt.

Er det noe i det tror dere?

 

IMG_0775

Tørkede (eller visne??) roser kan også være vakkert

 

Gire opp…

…eller gire ned?        bilde 2

Ikke alltid greit å vite hvilket gir som er lurest å bruke. Den bilen jeg kjører til daglig er litt sånn «smart-car». Den forteller meg faktisk når det er på tide å gire. En liten grønn pil på dashbordet peker enten oppover eller nedover.

bilde 3

Unødvendig kanskje? En erfaren bilkjører bør jo vite hvilket gir som passer. Joda, joda. Jeg vet jo det. Men likevel – det er veldig praktisk, da. Og i tillegg en hjelp for å kjøre mest mulig økonomisk.

For eksempel opp en litt bratt bakke. Hvis jeg er litt i tvil om jeg kan gire opp, er det bare å ta en titt på hva bilen selv sier om saken. Eller når jeg suser avgårde på motorveien, er det greit at bilen minner meg på at jeg har enda et gir å sette inn. Og bilen vet nok stort sett best.

bilde 1

Når jeg tenker etter er det jo litt slik i livet også. Vi har noen innebygde indikatorer som vet vårt beste. Noen piler som forteller oss at vi bør roe ned og gå sakte, eller at det er helt greit å «kjøre på».

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg kunne nok godt vært mer oppmerksom på mine indre indikatorer slik jeg er med bilens grønne piler.

På et nakent fjell

På et nakent fjell ved havet

med bare føtter

og kjole i nådefarge

danser jeg

til sannhetens toner

i skjæringspunktet mellom dur og moll

 

Det åpne landskap

bærer bud om håp

hjelp meg våge å danse med hele meg

DSC02411

Diktet er hentet fra min første diktsamling «Et forsiktig strå» (2012).

Boken kan bestilles hos meg. Ta kontakt på post@hannedyrendal.no