Loading...

Det store lille speilet

- en blogg av Hanne Dyrendal

Godhet

Godhet er mye brukt ord for tiden. Helt siden Sylvi Listhaug nådde bunnen ved å karakterisere empati og omsorg for andre som godhetstyranni, har det kommet mange innlegg og heldigvis mange motstemmer. Mennesker som tar til orde for å fortsette en innsats for godhet. Og det er bra. Godhet trengs. Nedvurdering av godhet og menneskelighet trengs ikke. Å se oss selv som del av et større fellesskap trengs. Enda større fokus på individualisme og egoisme trengs ikke.

IMG_2511

 

Jeg møtte en slik godhetsperson en dag. Jeg kom fra trening, rød i ansiktet, med bag over skulderen, på vei til heisen. Noen meter unna så jeg en dame som gikk inn i heisen. Et bittelite øyeblikk vurderte jeg å løpe bort, men fant ut at jeg godt kunne vente til neste heis.

Men hva gjør damen? Av en eller annen grunn er hennes oppmerksomhet stor nok til å se meg, så hun holder likegodt igjen heisen og venter på meg. Hun kommer noen sekunder senere ned til bilen. Jeg en liten stund fortere. Ingen kjempestor tidseffekt for noen av oss, men en stor forskjell i godhet. Det kreves ikke så mye for å gjøre en liten forskjell. Oppmerksomhet og overraskelse er alt som trengs.

I 2016 vil jeg heie på godheten!

IMG_2708

 

Godt nytt år!

Kjære lesere,

julelysene er nesten brent ned, pepperkakene er så og si spist opp, og vi har byttet ut «god jul» med «godt nytt år».

 

IMG_3119

 

Vi er atter en gang ved en overgang hvor vi legger bak oss masse og tar fatt på mye nytt. Og det beste er kanskje at vi faktisk fortsetter med en hel masse. Fortsettelse og kontinuitet er bra og verdifullt.

 

IMG_3105

 

Jeg har ikke så mange forsetter, men mye jeg skal fortsette å utvikle i år. Som ny-ordinert prest har 2015 vært et år med mange 1. gangs opplevelser for meg. Og det er deilig å vite at nå skal erfaring og utvikling komme sakte, men sikkert. Og i tillegg kommer det nok til å bli en del 1. gangs opplevelser dette året også. Jeg vet om et par allerede. Og året vil jo helt sikkert by på en del overraskelser 🙂

Sånn håper jeg det blir for dere også – en fin blanding mellom fortsettelse og nye erfaringer.

Bloggåret er jeg veldig spent på. Jeg føler at jeg har famlet litt rundt denne høsten, og håper at jeg finner litt mer retningen framover.

Jeg er iallfall utrolig glad for at nettopp du leser bloggen min. Det gir motivasjon og lyst til å fortsette å skrive. Det er jo mange blogger der ute, så jeg er utrolig takknemlig for at akkurat dere vil lese akkurat her hos meg! Noen av dere vet jeg hvem er, enten fordi dere er abonnenter på bloggen eller fordi dere legger igjen kommentarer. Jeg syns det er veldig stas å se hvem dere er, og håper at jeg får bli kjent med flere av dere i 2016.

Godt nytt år fra meg til dere!

 

IMG_3069

 

 

 

 

Skriften på veggen

I flere år nå har det vært en interiørtrend å ha noen ord på veggen. Enten i form av skilt i ulike farger og former, eller wallstickers som festes rett på veggen, døra, trappetrinnene og lignende

Lenge har jeg tenkt at dette er en trend av ny dato, men det er det jo slett ikke. Snarere er det slik at det har fått renessanse i de senere årene. Nå gjerne med engelsk tekst som på et hus jeg besøkte her om dagen, hvor det ved inngangsdøra hang et skilt med teksten: «Mom’s hotel – always open». Eller som dette skiltet som min gode og fornuftige venninne Trine har på kjøkkenet sitt 🙂

 

Sjokolade

 

I tidligere tider, var ofte ordene hentet fra Bibelen. Mange har sikkert vært i hjem som har forkynt «Giv os i dag vaart daglig brød». Det var ofte porselenstallerkener eller broderte bilder som ble brukt. For eksempel kan jeg til dags dato aldri høre sangen «Hvem kan segle foruten vind», uten å tenke på porselenstallerkenen på kjøkkenveggen hos tanta mi. Eller inne i et av husene på den nedlagte gården jeg plukket moreller som ung. Der hang det et bilde med følgende tekst:

«Brenner ditt hjerte for sannhet og rett,

skal tiden nok vise du tenkte ei slett»

 

Å bruke språket som interiørdetalj er altså ingen ny oppfinnelse. Det er igrunnen bare uttrykksformen som har endret seg. Alt dette viser at språket er en utrolig viktig og definerende del av vår identitet. For meg som er glad i språk og å finne formuleringer, er det fascinerende å legge merke til hvor mye språk det er rundt om i husene. Kanskje er det også uttrykk for at vi trenger ord til ettertanke i hverdagen.

Det finnes et par skilt hos meg også:

Lev livet

 

 

romantikk

 

Hvordan ser det ut der du bor? Hva er skriften på veggen hos deg?

 

God august, folkens! Hva med å starte høsten med et nytt veggord?

Kontraster

Den siste tiden har vært full av kontraster. Ikke nødvendigvis av personlig art for meg, men likevel som en deltaker. Det har vært mye jobbing og mye skriving på meg siden sist, og dessverre litt liten tid til blogging.

I forrige blogginnlegg skrev jeg om en som var like ved dødens grense. Ikke lenger etter at innlegget var postet, sovnet han stille inn. Alt er ugjenkallelig forbi, men mange gode minner lever videre. Og så langt ser det ut til at hun som nå er alene, klarer å tilpasse seg en ny tilværelse.

hjerte

 

Sommerens jobbing skyldes hovedsakelig at jeg for første gang får være prestevikar her jeg bor. Det er allerede en god del år siden jeg faktisk var ferdig med teologistudiene, men først nå beveger jeg meg altså inn i en prestetjeneste. Først som vikar litt «her og der» rundt om i kommunen min, og etter sommerferien på litt mer permanent basis i en annen kommune.

Og en sånn tjeneste viser absolutt livets kontraster og ytterpunkter, liv og død – som for en prest betyr dåp og gravferd. Begge deler er meningsfulle og gode oppgaver, men for meg har gravferdene satt de dypeste spor. Det å kastes inn i andre menneskers sorg, og få lov til å gå en bitte bitte liten del av veien sammen med dem er stort. De etterlatte er opptatt av at begravelsesdagen skal bli en verdig og god avslutning. Og det fyller meg med stor ydmykhet når helt ukjente mennesker gir meg denne tillitten til å være med å lage et punktum for et liv.

Og samtidig blir det også så kontrastfylt for meg. For når jeg har gjort min jobb og går til nye oppgaver, sitter det andre mennesker igjen som langt fra er ferdig med den jobben det er å sørge.

 

rose

 

Jeg har et ønske for meg selv og dere: Ta vare på de vi er glade i. Ta oss tid til å verdsette hva vi har mens vi har det.

 

Inntil døden skiller dere…

Her om dagen var jeg på et spesielt besøk. Et besøk som etter alt å dømme blir mitt siste møte med denne personen. En mann med et langt liv bak seg. En mann som venter. Venter på den ugjenkallelige siste etappen i livet. Den etappen ingen vender tilbake fra.

Det var et merkelig besøk. Likevel også en fin opplevelse.

Det som gjorde sterkest inntrykk på meg var den kjærligheten jeg observerte mellom ekteparet. Et ektepar som nettopp har feiret sin 60. bryllupsdag, antakeligvis deres siste. Jeg satt stille og iakttok kona. Hun pusler rundt mannen sin, gir han noe å drikke og stryker ham over kinnet. Det var umulig for meg å se om han registrerte kjærtegnene. Og likevel – eller kanskje nettopp derfor – var det umulig for meg å ikke bli berørt.

Noen er så heldige at de får et langt liv sammen. Andre får et kortere liv sammen. Atter andre opplever at det samlivet de håpet på, drømte om og planla, faller i grus.

Besøket denne ettermiddagen fylte meg med ydmykhet og takknemlighet. Og gav meg samtidig en påminning om å ikke ta kjærligheten for gitt. 

 

IMG_1999

Blomster

I dag fikk jeg lyst til å dele noe som ikke nødvendigvis er dypt reflekterende, men  heller noen bilder å hvile øynene på. Jeg tok derfor med meg kameraet på en liten runde i den kjølige vårluften ute.

IMG_2647

 

Bloggen handler om livet, og blomster er jo en del av livet, så sånn sett passer det vel inn?

Jeg skal ikke skryte av at jeg har grønne fingre. Jeg har foreløpig ikke funnet helt roen ved å pusle rundt i hagen. Og jeg liker ikke å få jord under neglene. Men – jeg liker blomster og vil gjerne ha det pent rundt meg! Så litt å jobbe med her altså…

IMG_2662

 

Jeg får begynne i det små med å putte litt rundt omkring i potter, og håpe at naturen selv tar seg av vanningen 🙂

 

IMG_2658

 

 

IMG_2654

 

Jeg tror at det å ha det litt pent rundt gjør noe med vår mentale helse. Blomster minner oss om både hvor vakkert og skjørt livet er. Fokus på naturen hjelper oss også å leve litt langsommere.

 

IMG_2649

 

IMG_2665

 

Ønsker dere en god pinse! Håper dere får tid til å nyte naturen! (og hvis noen har tips og råd til meg for å få litt «grønnere fingre», skriv gjerne en kommentar!)

 

IMG_2666

Pusten

Pusten – viktig og avgjørende

kan berolige

eller stresse

 

Jevn rytme er målet

bevissthet rundt

livet

nbso online casino reviews Calibri;»>kroppen

prosessene

 

Respekt for tiden

respekt for hva som påvirker både

deg og meg

DSC02411

 

– Hanne Dyrendal 2013-
 

HENDER

Hender har lenge fascinert meg. Hender kan brukes til så mye forskjellig og de kan fortelle en historie. Vi kan kjærtegne og vi kan slå. Vi kan velsigne og vi kan rette en advarende pekefinger. Vi kan lage mat, bake brød, vaske, holde en bok. Og til og med snakke. Vi kan skrive brev, spille instrumenter, drive med håndarbeid osv osv.

 

IMG_2522

 

 

IMG_2525

 

Listen over hva hender kan utrette er nærmest uendelig. Dere kan sikkert fortelle mange ulike historier om hva deres hender har vært med på. Selv etter at hendene våre ikke lenger orker eller klarer å utrette så mye lenger, bærer de fortsatt bud om det livet de har levd, og hva de har utrettet. Hva slags arbeid og hobbyer vi har hatt i løpet av livet, gjenspeiles i hendene våre.

 

Halldis Moren Vesaas har skrevet et nydelig dikt som begynner slik:

«Lykkelige hender!

Frå gjerning til gjerning som ligg og ventar

berre på dei

går dei dagen lang.»

 

 

IMG_1705

 

Det er ikke tilfeldig at jeg skriver om hender nå midt i påsken. Det er en høytid hvor hendene har svært sentrale roller. Og da tenker jeg naturligvis på Jesu hender. Skjærtorsdag bruker han hendene sine til å bryte brødet og velsigne vinen. På langfredag berører han øret til øversteprestens tjener slik at det blir leget. Og senere samme dag strekker han ut hendene for å bli spikret opp på korset. Og etter oppstandelsen er det igjen hendene hans som må vises fram for at disiplene skal tro.

Noen ganger ser jeg på mine egne hender og tenker på hva de har mulighet for å gjøre av godt og bra og av mindre heldig. Jeg vet hva jeg ønsker… Jeg vet hvordan virkeligheten er…

Ønsker dere en god påske!

 

IMG_2498

#Vaffelstrikken

Har du hørt om vaffelgutta? Jeg fikk vite om denne entusiastiske og flotte gjengen for få dager siden da jeg leste om vaffelstrikken på www.brahverdag.no

Vaffelgutta er en frivillig organisasjon som deler ut vafler til hjemløse i Oslo, Bergen og Trondheim en gang i uka. I slutten av mars arrangerer de den store vaffelfesten i Oslo med matservering, goodiebags og konsert. Og her kommer strikkingen inn! De oppfordrer nemlig alle strikkeglade til å sende inn luer, votter, sokker og skjerf som kan deles ut på vaffelfesten.

 

IMG_1579

 

Jeg som bruker veldig lang tid på mine strikke- og hekleprosjekter våger ikke å gi meg i kast med å lage et nytt plagg på 2 uker. Men – det går jo an å jukse litt 😉 Det hender jeg lager ting som bare blir liggende i skuffen, men nå kan det jo komme andre til nytte, tenkte jeg.

Så snart går casino det en liten forsendelse fra mitt lokale postkontor til vaffelgutta i Oslo.

 

IMG_1580

 

Hvis du har lyst til å bidra, kan du sende ditt strikkede (eller heklede) bidrag til Vaffelgutta v/Peter Levi Skogvang, Parkveien 4B, 0350 Oslo, innen 22. mars.

For å gjøre det litt ekstra gøy, oppfordrer Vaffelgutta oss til å ta bilder underveis og bruke hashtaggen #vaffelstrikkken.

Har du lyst til å lese mer om vaffelgutta, finner du informasjon på hjemmesiden deres: www.vaffelgutta.com  eller følg vaffelgutta på instagram eller facebook.

Om minner, savn og krumkaker

Her om dagen bakte jeg krumkaker. Dette er de beste julekakene jeg vet, men det er aller første gang jeg våger meg på å bake dem selv. De ble ganske vellykkete om jeg må få si det selv, og jeg var fornøyd med innsatsen min. Dette frister til gjentakelse. Det var faktisk ikke så vanskelig som jeg trodde 🙂

 

krumkaker

Vel, nok skryt… Mens jeg sto der og ventet på at krumkakene skulle bli stekt, tenkte jeg på barndommens krumkaker. Bakt av «reservebestemor», en snill og klok dame som jeg var nært knyttet til. Nå lever hun ikke lenger, selv om hun heldigvis fikk et langt liv.

Og med ett traff savnet meg som en bølge i magen. Et savn jeg til vanlig holder litt på avstand slik savn ofte blir etter noen år. Men plutselig ble det overveldende nært. Minnene av alle gode møter, alle gode blikk, alle gode opplevelser, alt nærvær. Takknemligheten over et godt forbilde – også når det gjelder å lage krumkaker.

Julen er en tid hvor savn etter kjære vi har mistet ofte blir veldig påtrengende. Ekstra vanskelig er det der savnet ikke bærer med seg masse takknemlighet, men der savnet først og fremst er preget av alt som skulle ha vært, alt som ikke ble sagt og gjort, alle drømmene som ble knust.

 

IMG_1183

 

Med dette blogginnlegget ønsker jeg å gi en klem til alle dere som kjenner ekstra på savnet av noen som ikke lenger er tilstede.