Loading...

Det store lille speilet

- en blogg av Hanne Dyrendal

Om facebook og ærlighet

For å leve et autentisk liv, må hele mangfoldet av menneskelivet rommes. I dagens samfunn er sannelig ikke det noen enkel oppgave.

Daglig ser vi flotte oppdateringer på facebook. Oppdateringer som stort sett viser en eller annen vellykkethet. Og for all del det er jo også mye vellykket og hyggelig som skjer – ikke misforstå. Bursdager, jobbsammenkomster, venninnekvelder, fotballseire. Heldigvis består livet for de fleste av mange gode og fine stunder. Men like sant er det at dagene kan være stressende, ensomme, vanskelige og smertefulle.

Nå skjønner jeg jo at det verken er naturlig eller ønskelig å dele det vonde og vanskelige på facebook. Det er ikke sikkert det gagner noe å legge ut bilde av våre tårevåte øyne fordi vi kjenner på oppgitthet og tilkortkommenhet. Men menneskelivet skal kunne romme begge deler. Både det flotte, vellykkete og gode og det som er krevende og sårt.

Delesamfunnet er kommet for å bli, iallfall for en stund. Og hva gjør det med oss at det stort sett bare er hyggelige ting og fin fasade som deles? Klarer vi å se bak fasaden? Eller blir det vanskeligere å romme utfordringene og snakke ærlig om livet?

I Salmenes bok i Bibelen står det mye bra, og i dag stoppet jeg ved et par setninger fra Salme 90: «De beste årene er fulle av strev og urett. De går fort, og vi flyr av sted.» Litt pessimistisk der kanskje, men gjenkjennbart også. «Tiden flyr» sier folk. Tenk bare på hvordan det er når du står der med konfirmanten din. Og det kjennes som det var i går den lille bylten kom hjem fra sykehuset. Nå har forhåpentligvis ikke disse 15 årene bestått bare av strev og urett, men strevet og det vanskelige har helt sikkert også vært tilstede.

Jeg tror at for å leve et autentisk menneskelig liv må hele mangfoldet i menneskelivet rommes. Gamle tekster, både bibeltekster og litteratur, kan gi hjelp til en slik virkelighetstolkning. Og de ærlige samtalene.

IMG_3815

 

Et autentisk liv tar med seg mangfoldet. Begge deler må med. Janteloven skal ikke få knuse suksesshistoriene og det som er godt, og «vellykkethetssamfunnet» skal ikke legge lokk på det vanskelige og vonde.

Dette utfordrer iallfall meg.

Hvilken hatt har du på deg i dag?

 

Da jeg var liten hadde jeg et spill som het «Hatt over hatt». Det er mange år siden jeg har spilt det nå, men jeg husker at det gikk ut på å stable flest mulig hatter oppå hverandre for så å komme først i mål. Spillet er mulig å kjøpe fremdeles, så kanskje noen av dere har spilt det?

I livet er vi også flinke til å samle på hatter, f.eks. «jobbhatt», «vennehatt», «foreldrehatt» osv. Sistnevnte kan det for øvrig være flere av, avhengig av om vi er hjemme, på foreldremøte, på trening eller skriver om barna på bloggen.

 

IMG_0980

 

Hattene våre er ofte svært perfekte, og uttrykk for en rolle vi tar på oss. Det er både riktig og nødvendig at vi går inn i noen roller. Vi kan for eksempel ikke opptre på samme måte når vi er på kino med venner som når vi sitter i et viktig forretningsmøte.

IMG_0977

 

 

Likevel- mitt ønske både for meg selv og andre, er at hattene tar litt mindre plass og blir litt mer gjennomsiktige. Jeg ønsker at vi våger å være mer tilstede, være mer ærlige og ikke alltid strebe etter det perfekte. Dette er utrolig utfordrende tanker som river helt innerst. De rører ved frykten for å skille seg ut og bli kritisert. Likevel – jeg har tro på at det er en helt nødvendig utfordring i et samfunn som blir stadig mer opptatt av fasader.

Hvilken hatt har vi på oss i dag? Tør vi legge den bort?

 

IMG_0978