Loading...

Det store lille speilet

- en blogg av Hanne Dyrendal

Presteliv

Jeg er godt i gang med måned nr. 2 av min sogneprest-tilværelse og fortsettelse frister så absolutt 🙂

Oppgavene er mange og varierte. I løpet av de første ukene har vært med på mye forskjellig. Jeg nevner i fleng: familiegudstjeneste med barnekor, skjærtorsdagsgudstjeneste med meditativ kveldsmåltid, konfirmantsamlinger, samtaler med brudepar. Jeg har døpt barn og begravet eldre. Og så masse møter da selvsagt, for alt må jo planlegges 🙂

 

Og fine pauser hvor den eneste lyden er en fiskemåke som plasker i vannet. Og de rolige dønningene etter et skip langt ute.

Men det beste og også til tider mest krevende ved jobben er menneskemøtene. Fine samtaler med folk, i glede og i sorg. Det kan være tungt og kreve masse energi. Men det oppleves så meningsfullt at det er verdt hver lille energibit!

Det er sikkert ikke alle som kunne tenke seg å være prest. Men jeg vil nå likevel reklamere for jobben min! En av de beste jobber i verden, spør du meg.

Og så jobber jeg i et nydelig sogn da. Og naturens betydning i jobbe skal man slett ikke kimse av 🙂

Sjur Isaksen – glimt fra Stortingsprestens hverdag

Stortingsprest Sjur Isaksen er gjest hos meg her på bloggen i dag. Han gir oss et glimt fra en litt annerledes prestetjeneste.

 

Hjemme

 

På et lite bord ved inngangsdøra til det vakre lille kapellet, ligger to stabler med salmebøker. Klokka er 09.29 og rommet er tomt, mens jeg står tålmodig og venter. To minutter seinere er alle salmebøkene delt ut, jeg har håndhilst på et tjuetalls mennesker og beveget meg fram foran forsamlingen: «Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus!»

Midt i hovedstadens hjerte, i kjelleren under Stortinget, samles mennesker til Ord for dagen, hver onsdag morgen. Midt i en til tider svært hektisk og krevende arbeidsdag, bevilger stortingsrepresentanter, rådgivere og andre ansatte seg et pusterom. Rammene er klare: Salmesang, skriftlesning, andakt, bønn og lystenning og velsignelse. Alt må være over før det ringes inn til spørretime i stortingssalen. Når alle har forlatt rommet, står jeg tankefull igjen: Dette er et rart sted å være prest, men det gir mening!

Hvorfor holder Norges nasjonalforsamling seg med en egen kirkelig betjening? En stor og viktig bedrift prioriterer å gi sine folkevalgte og ansatte gode støttefunksjoner, slik at helse, trivsel og mening kan finnes i hverdagene. Å være prest på Stortinget er å være prest for vanlige mennesker. Og vanlige mennesker har åndelige og eksistensielle behov. Å komme disse behovene i møte er en liten men klok investering.

Derfor står jeg der neste onsdag også, med salmebøkene klare. Og jeg er ganske sikker på at kapellet fylles opp på nytt og slett ikke av de samme som sist. Resten av dagen lurer jeg på om det er noen i dette huset som kunne ønske seg en samtale med presten og som våger å be om det. Og det er det.

 

Vennlig hilsen

Sjur Isaksen

Stortingsprest