Loading...

Det store lille speilet

- en blogg av Hanne Dyrendal

Presteliv

Jeg er godt i gang med måned nr. 2 av min sogneprest-tilværelse og fortsettelse frister så absolutt 🙂

Oppgavene er mange og varierte. I løpet av de første ukene har vært med på mye forskjellig. Jeg nevner i fleng: familiegudstjeneste med barnekor, skjærtorsdagsgudstjeneste med meditativ kveldsmåltid, konfirmantsamlinger, samtaler med brudepar. Jeg har døpt barn og begravet eldre. Og så masse møter da selvsagt, for alt må jo planlegges 🙂

 

Og fine pauser hvor den eneste lyden er en fiskemåke som plasker i vannet. Og de rolige dønningene etter et skip langt ute.

Men det beste og også til tider mest krevende ved jobben er menneskemøtene. Fine samtaler med folk, i glede og i sorg. Det kan være tungt og kreve masse energi. Men det oppleves så meningsfullt at det er verdt hver lille energibit!

Det er sikkert ikke alle som kunne tenke seg å være prest. Men jeg vil nå likevel reklamere for jobben min! En av de beste jobber i verden, spør du meg.

Og så jobber jeg i et nydelig sogn da. Og naturens betydning i jobbe skal man slett ikke kimse av 🙂

Nytt kapittel

Heisann,

etter en lang pause er jeg her igjen 🙂 Det har vært mange løse tråder de siste månedene. Mange jobbting jeg har måttet finne ut av. Litt sånn – hva skal jeg egentlig drive på med? Hva skal jeg satse på? Og ikke minst – hvilke muligheter åpner seg? For muligheter er det jo hele tiden. Noen muligheter åpner seg. Andre muligheter lukkes brutalt, kanskje muligheter vi håpet på. Og noen ganger må vi selv si nei til muligheter fordi det ikke er mulig å gjøre alt mulig på en gang i livet.

For meg åpner det seg et nytt kapittel denne våren. I april tiltrer jeg som sogneprest i Filtvet og Tofte. For dere som ikke er lokalkjent, ligger dette i Hurum kommune – med rike muligheter for å skue utover Oslofjorden. Kirken er en flott, laftet tømmerbygning fra 1894, med 200 sitteplasser.

Filtvet kirke kommer til å være hovedkirken «min», men jeg kommer også til å ha gudstjenester, vielser og begravelser i de andre kirkene i Hurum.

Et spennende nytt kapittel som tar til i vår, altså. Et kapittel som illustrerer livets uforutsigbarhet! Hadde noen fortalt meg for 2-3 år siden at jeg skulle havne som sogneprest på Filtvet, hadde jeg neppe trodd det. Men om få uker er jeg der altså. Dette spennende, uforutsigbare livet.

Jeg har nettopp begynt å lese en bok jeg fikk anbefalt: «The black swan» av Nassim Nocholas Talib. Den sorte svanen er et bilde på positive og negative hendelse som anses usannsynlige, men som skjer og forårsaker enorme konsekvenser. Altså betydningen av det som virker svært usannsynlig. Talebs teori er at disse «black swan»-hendelsene forklarer det meste om verden, men at vi stort sett er blinde for dem. Spennende bok, som jeg så vidt har begynt på. Kanskje skriver jeg litt mer om den en dag når jeg har lest mer i den.

Og tenker jeg etter er det mye som har skjedd i livet som passer inn i denne kategoriene av ting jeg ville ha ansett for usannsynlige. Det er ikke dermed sagt at alt blir positivt av den grunn. Men noen usannsynlige hendelser blir også positive, og det gjelder å våge å ta dem i mot, tror jeg.