Loading...

Det store lille speilet

- en blogg av Hanne Dyrendal

FISKENE SYNGER

Visste du at fiskene synger? Jeg fant det ut for få dager siden. Og neida, jeg har ikke dykket ned i Oslofjorden og hørt vakker sang fra havet. Men jeg leste litt om fiskene i magasinet Strek her om dagen.

 

Fiskene lager altså masse forskjellige lyder. Kanskje ikke akkurat det vi vanligvis forbinder med sang, men iallfall litt i nærheten. Om du vil høre fiskesangen, finner du noen lydklipp HER

Det er gjort studier av dette flere steder i verden, også på norskekysten. Lyden fra skreien var så øredøvende at det forstyrret signalene fra sonarene. Fiskene synger når de skal gyte, markere revir, varsle fare, og lyden går langt og raskt i vann. Og det er svømmeblæren som er fiskenes resonanskasse. En hunntorsk som skal finne seg en partner i gytetiden, lytter etter lydene fra hanntorskene for å finne en type som matcher henne i størrelse.

Ja sånne nyoppdagelser kan en også fundere på i prestetjenesten 🙂  For skaperverket er spennende. Det har stadig vekk ny kunnskap å by på.

Men, fiskesangen er også sårbar. Fiskene synger for å bli hørt. De lager lyd for å kommunisere med hverandre. De trenger å nå fram til hverandre. Trenger at budskapene når dit de var tenkt. Og dette er ikke alltid så enkelt. For også nedi havdypene er det lydforurensninger. Så masse andre lyder at det forstyrrer den livsviktige kommunikasjonen fiskene imellom.

Og sånn kan det  være med oss mennesker også. Vi bombarderes med så mange lydinntrykk at vi tilslutt ikke hører noen ting. Vi er avhengige av en stillhet for å kunne høre lyder. Og stillheten er truet. Evnen til bare å sitte stille uten å aktiveres med lys eller bilde, er på vikende front. Selvsagt skal vi ikke ha det helt stille rundt oss til enhver tid. Men vi trenger stillhet og ro for å høre de tingene som ikke roper så høyt. De sakene som er viktige, essensielle, eller trenger ekstra tid og oppmerksomhet.

Både du og jeg og fiskene trenger mer stillhet. Fiskene er avhengig av at vi mennesker legger til rette for dem. Vi er kanskje mer avhengig av at vi selv legger til rette for litt mer stillhet for ytre stimuli.

Ha en fin, litt mer stillferdig forsommertid!